Improving Psychiatric Patient Outcomes Through Effective Inpatient Care

Blir psykiatriske pasienter bedre av v re innlagt? Kan det m les? Kvalitet: Gj re det vi sier vi skal gj re. Finnes verkt y som ivaretar begge deler?

HoNOS : Kvalitetssikring og verkt y for effekt av behandling Ole J rgen Hommeren, overlege Cato Gr nner d, dr. psychol. Psykolog Personal Psykose 3, Psyk akuttavdeling

Mlsetting for arbeidet i P3 Behov for evaluering av v r virksomhet (hvordan g r det med v re pasienter og v rt arbeidsmilj ). kt fokus p kvalitetsforst else At vi gj r det vi sier vi skal gj re Unng strafferunder (dobbeltarbeid og tidstyver) Bruke strukturerte kvalitative vurderinger - standardisering Den enkelte pasient: ke kvalitet Teamarbeid rundt pasienten: ke struktur

HoNOS: Health of the Nation Outcome Scales Research and Development Wing, Beevor, Curtis, Park, Hadden & Burns British Journal of Psychiatry, 1998, 172, 11-18 An instrument was required to quantify and thus potentially measure progress towards a Health of the Nation target, set by the Department of Health, to improve significantly the health and social functioning of mentally ill people

Egnet til bruk i en travel klinisk hverdag Skal kunne brukes av alle helseprofesjoner med minimale krav til oppl ring Vurdering ved Inntak Avslutning Eventuelt jevnlige vurderinger

Utvikling HoNOS Erfarne klinikeres anbefalinger Litteraturs k Fire teststadier To pilotutpr vinger Feltutpr ving med 2706 pasienter og 492 klinikere Endelig studie med 197 pasienter Viste god reliabilitet og nytteverdi

HoNOS - skala Sk r det MEST ALVORLIGE problem som har forekommet i l pet av de siste to ukene 0 = ikke problem 1 = mindre problem som ikke krever tiltak 2 = mildt problem men definitivt tilstede 3 = moderat alvorlig problem 4 = alvorlig til sv rt alvorlig problem X = ukjent

HoNOS-ledd (1-6) 1. Overaktiv, aggressiv, forstyrrende eller agitert atferd 2. Selvskade som ikke skyldes uhell 3. Problemdrikking eller bruk av rusmiddel 4. Kognitive problemer 5. Problemer med fysisk sykdom eller funksjonshemming 6. Problemer forbundet med hallusinasjoner og vrangforestillinger

HoNOS-ledd (7-12) 7. Problem med senket stemningsleie 8. Andre mentale eller atferdsmessige problem A: fobi, B: angst, C: tvangslidelse, D: mentalt stress/spenninger, E: dissosiativ, F: somatoform, G: spiseproblemer, H: s vnvansker, I: seksuelt problem, J: annet problem (spesifiser) 9. Problemer med forhold til andre 10.Problemer med dagliglivets aktiviteter 11.Problemer med boligforhold 12.Problemer med yrke og aktiviteter

HoNOS-P (psykose, 13-15) 13.Barn som p r rende Det generelle niv et av problemer knyttet til at pasienten har barn eller mindre rige s sken som p r rende 14.Voldsrisiko Vanlige risikofaktorer (BVC, V-RISK-10) 15.Negative symptomer Initiativl shet og redusert utrykk for f lelser som del av schizofreni-symptombildet

Intern konsistens Stedman et al. (1997) Cronbachs = 0,73, ? = 0,18 MH-CASC (Buckingham et al., 1998) Cronbachs = 0,79, ? = 0,23 Victorian HoNOS field trial (Trauer, 1999) Cronbachs = 0,75, ? = 0,20 Victorian Round One agencies (Trauer, 2003) Cronbachs = 0,72, ? = 0,10

Interskrerreliabilitet Skala r Skala r 1. Overaktiv 0,80 7. Nedstemthet 0,75 2. Rus 0,80 8. Andre psyk. plager 0,59 3. Selvskading 0,60 9. Relasjoner 0,65 4. Kognisjon 0,72 10. ADL 0,71 5. Fysiske tilst. 0,77 11. Bolig 0,59 6. Pos. sympt. 0,83 12. Aktivitet 0,39 Totalt 0,68 Trauer & Buckingham (2006), vektet snitt av seks studier

Reliabilitet og validitet Dickens, Sugarman & Walker (2007) Rimelig til god interraterreliabilitet God intern konsistens (alfa = 0,79) Bille et al. (2006) HoNOS skiller mellom pasienter med mange versus f innleggelser Brann, Alexander & Coombs (2012) HoNOSCA gir mer alvorlige sk rer enn HoNOS hos ungdom Phuaphanprasert et al. (2007) r > 0,80 med BPRS og GAF

Problemer Milne, Reichelt & Wood (2001) Implementering hindres av lav bemanning og rutinepreget papirarbeid Innf ring krever bred og god oppl ring og st tte fra ledelsen Gigantesco et al. (2007) Skiller ikke godt mellom diagnostiske grupper Ecob et al. (2004) St rre variasjon mellom ratere enn mellom pasienter fra ulike kilder

HoNOS i kvalitetssikring i psykisk helsevern Struktur

Profiler 4 3 2 T1 T2 1 0 Tid Total Snitt Andel T1 21 1,8 44% T2 15 1,3 31%

Underskalaer Problemer med atferd 1. Overaktiv, 2. Selvskading, 3. Rus Funksjonssvikt 4. Kognisjon, 5. Fysiske tilstander Symptomer 6. Positive symptomer, 7. Nedstemthet, 8. Andre psykiske plager Sosiale problemer 9. Relasjoner, 10. ADL, 11. Bolig, 12. Aktivitet

Nye underskalaer Atferd 1. Overaktiv, 2. Rus Hemning 4. Kognisjon, 5. Fysisk tilstander Psykose 6. Positive symptomer Depresjon 2. Selvskading, 8. Andre psykiske plager, 7. Nedstemthet, 9. Relasjoner Sosialt 10. ADL, 11. Bolig, 12. Aktivitet, 9. Relasjoner

HoNOS i kvalitetssikring i psykisk helsevern Prosjekt

Prosjekt Startet innf ring av HoNOS p Psykosebehandling 3 i januar 2015 Oppl ring av ansatte Innarbeiding av rutiner for vurdering Bruk av HoNOS i kvalitetssikringsarbeid i psykisk helsevern NSD-tillatelse 29.6.2015, prosjektnr. 43716 Prosjektnr. 1569 i S HF Datainnsamling 1.8.2015 - 1.9.2017 Publisering i l pet av 2018

Datainnsamling Systematisk datainnsamling p alle pasienter p Psykosebehandling 3 fra august 2015 Innleggelse (TA) og utskrivelse (TX). Prosjekt avsluttet 31.5.2017 Sp rreunders kelse blant personalet om erfaringer med HoNOS Desember 2016 12 svar (svarprosent ca. 60 %)

HoNOS i kvalitetssikring i psykisk helsevern Resultater

Resultater 131 pasienter vurdert en gang 101 pasienter to ganger eller mer 23 pasienter tre ganger Kj nn: 71 menn, 60 kvinner Alder: M = 42,1 (SD = 15,3) Paragraf: 99 p 3-3, 8 p 3-2, 24 p 2-1

Resultater Liggetid: M = 57 dager (SD = 65,2) F rste registrering: M = 12,2 dager etter innleggelse (SD = 15,3), median 9 dager Ukjent: 18 % ved T0, 4 % ved T1 Tid TA-TX: M = 37,0 dager (SD = 42,0) Deltagere ved sk ring T0: 6,25; TX 5,1

Diagnoser Psykoselidelse (F20) 65% Affektiv lidelse (F 30) 27% Andre (PF Adferd Rus)

TA TX Diff t-test Effektst rr M SD M SD p Cohens d Antall personer 0,0262** 5,4 3 4,7 1,97 -0,7 0,27 0,0000**** Overaktiv H1 1,1 1,14 0,6 0,72 -0,8 0,85 0,0015*** Selvskade H2 0,6 1,28 0,2 0,63 -0,4 0,42 Rus H3 0,9 1,54 0,5 1,31 -0,3 0,0605 0,23 0,0001**** Kognisjon H4 2 1,41 1,3 1,16 -0,7 0,58 Sykdom H5 1,3 1,29 1,3 1,17 0 0,4618 0,01 0,0000**** Pos sympt H6 2,6 1,28 1,6 1,22 -1,1 0,87 0,0090** Depresjon H7 0,9 1,29 0,5 0,82 -0,4 0,33 0,0000**** Andre psyk H8 2,7 1,14 1,9 1,25 -0,8 0,66 0,0000**** Relasjon H9 2,9 1,04 2,2 1,04 -0,6 0,61

TA TX Diff t-test Effektst rr M SD M SD p Cohens d 0,0076** ADL H10 2,3 1,45 1,8 1,35 -0,5 0,38 Bolig H11 1,2 1,73 1,3 1,76 0,1 0,2786 -0,08 Aktivitet H12 0,5 1,25 0,5 1,45 0 0,4355 -0,02 Barn H13 0,1 0,49 0,1 1 0,1 0,3093 -0,07 Vold H14 0,7 1,13 0,8 1,33 0,1 0,2659 -0,09 0,0417** Neg sympt H15 0,7 1,15 1 1,25 0,4 -0,3 0,0379** Honos tot 16,7 7,06 15,1 7,01 -1,7 0,24 0,0000**** GAF F 29,3 9,18 39,1 10,46 10,3 -1,06 0,0000**** GAF S 27 9,48 39,1 12,01 12,9 -1,19

Resultater, N = 131/101 Endring fra TA til TX 1.2 1.1 1.0 0.8 0.8 0.7 0.8 0.6 0.6 0.5 0.4 0.4 0.4 0.3 0.2 0.0 0.0 0.0 -0.1 -0.1 -0.2 -0.1 -0.4 -0.4 -0.6

Resultater GAF 45.0 39.8 39.6 40.0 35.0 29.3 30.0 27.0 25.0 20.0 16.7 15.1 15.0 10.0 5.0 0.0 HoNOS-P GAF-F GAF-S

Resultater, N = 131/101 Signifikant forbedring p 9 skalaer H1: Overaktiv (fra 1,5 til 0,7) H2: Selvskading (fra 0,6 til 0,2) H4: Kognisjon (fra 2,1 til 1,3) H6: Positive symptomer (fra 2,6 til 1,5) H7: Depresjon (fra 0,9 til 0,5) H8: Andre mentale problemer (fra 2,8 til 1,8) H9: Relasjoner (fra 2,8 til 2,2) H10: ADL (fra 2,4 til 1,9)

Resultater, N = 131/101 Signifikant endring av GAF GAF-F: fra 29 til 39 GAF-S: fra 27 til 39 kning av problemer for n skala H15: Negative symptomer (fra 0,6 til 1,1) Uendret H3: Rus, H5: Sykdom, H11: Bolig, H12: Aktivitet, H13: Barn, H14: Vold HoNOS Totalsk re

Brukerunderskelsen 8 sp rsm l om brukererfaringer Svar 1 (sv rt uenig) til 5 (sv rt enig) 12 av 20 personale svarte i desember 2016 60 % svar av fast personale som forventes delta 7 kvinner, 4 menn (11 svar) Alder = 41 r (9 svar) Antall HoNOS = 41 (7 svar)

Brukerunderskelsen - svar 1 Innf ring av HoNOS har f rt til en mer systematisk m te arbeide p i seksjonen 2 Innf ring av HoNOS har f rt til h yere kvalitet p behandlingen i seksjonen 3 Innf ringen av HoNOS har f rt til h yere arbeidsbelastning 4,50 4,25 2,25 4 HoNOS er vanskelig fylle ut, definisjonene er for uklare 1,92 5 Jeg har behov for mer oppl ring for f le meg trygg p gj re gode vurderinger 6 Innf ring av HoNOS har f rt til bedre samhandling mellom seksjoner 7 Innf ringen av HoNOS har f rt til bedre tverrfaglig samarbeid 3,00 3,25 4,50 8 HoNOS har i det store og det hele bidratt positivt i pasientarbeidet 4,75

Brukerunderskelsen svar (1) Innf ring av HoNOS har f rt til en mer systematisk m te arbeide p i seksjonen N ytral Sv rt uenig Sv rt enig 4,5 Innf ring av HoNOS har f rt til h yere kvalitet p behandlingen i seksjonen N ytral Sv rt uenig Sv rt enig 4,3

Brukerunderskelsen svar (2) Innf ringen av HoNOS har f rt til h yere arbeidsbelastning N ytral Sv rt uenig Sv rt enig 2,3 HoNOS er vanskelig fylle ut, definisjonene er for uklare N ytral Sv rt uenig Sv rt enig 1,9

Brukerunderskelsen svar (3) Jeg har behov for mer oppl ring for f le meg trygg p gj re gode vurderinger N ytral Sv rt uenig Sv rt enig 3,0 Innf ring av HoNOS har f rt til bedre samhandling mellom seksjoner N ytral Sv rt uenig Sv rt enig 3,3

Brukerunderskelsen svar (4) Innf ringen av HoNOS har f rt til bedre tverrfaglig samarbeid N ytral Sv rt uenig Sv rt enig 4,5 HoNOS har i det store og det hele bidratt positivt i pasientarbeidet N ytral Sv rt uenig Sv rt enig 4,8

HoNOS i kvalitetssikring i psykisk helsevern Diskusjon

For pasienter Positiv endring i et bredt spekter av problemomr der Overaktivitet, selvskade, kognisjon, positive symptomer, depresjon, andre symptomer, relasjoner, ADL Men: totalsk ren endres ikke (signifikant) Raskere vurdering etter innleggelse (?) (f rre ligged gn) Standardisering bedre kvalitet

Forbedringsomrde (?) Rus, sykdom, bolig, aktivitet, barn, vold Vi oppdaget flere problemomr der Negative symptomer Kvalitet Avklaring av behandlingsm l Behandlingsniv - Hva skal andre instanser jobbe med? - Kommunikasjon med andre instanser

For seksjonen Mer m lrettede tiltak kt kvalitet gjennom standardisering Fokus p systematisk jobbing Fokus p fagutvikling Tydeligere rollefordeling kt tverrfaglighet Redusert liggetid? Verkt y for beskrivelse av omsorgsniv

Personalet Generelt sv rt positive til innf ring av HoNOS Mer systematisk arbeid H yere kvalitet Bedre tverrfaglig samarbeid Ikke st rre arbeidsbelastning Forbedring: Oppl ring Samhandling

Avslutning HONOS 1 M ler endring i pasient tilstand 2 Sikrer kvalitet 3 Strukturerer arbeidet i seksjonen 4 Synliggj r kompetansehull 5 Forn yd milj personell

Muligheter 1 Kommunikasjonsverkt y 2 Verkt y for best practice ? 3 Effektm l ved intervensjoner 4 Nasjonal kvalitetsindikator

HoNOS i kvalitetssikring i psykisk helsevern Praktisk gjennomf ring

Hvem skal skre og nr? Teamet rundt den enkelte pasient P teamm ter Ved innleggelse Ved utskrivelse Ved bedring/mangel p bedring F r samarbeidsm ter

Opplring og materiale Erfaringsbasert l ring Sk ring i gruppe E l ringskurs http://laeringsportalen.helse-sorost.no/CourseCatalog DIPS-mal HoNOS-sk ring Oppf lging EK-dokumenter: s k p HoNOS

Prosedyredokumentasjon

Prosedyredokumentasjon

Prosedyredokumentasjon